Gloriya Talebi
Close, but No Cigar
14—28/02/2026
Butikken jeg går inn i er ikke bare en smykkebutikk. Den selger sminke, nøkkelringer, belter, mobiltilbehør, barneleker, klistremerker, hjemmepynt, parfyme og mer.
På et roterende stativ henger ark med eyeliner-tatoveringer og bønnekjeder i plast. På gulvet under ligger to gamle klistremerkeark, ett med Finding Nemo, det andre med glitrende frukt. De er litt støvete, som om ingen har rørt dem på lenge.
Langs den ene veggen henger belter med Che Guevaras ansikt ved siden av et irakisk og et syrisk flagg. Metallnøkkelringer med teksten "Free Palestine" ligger ved siden av Hello Kitty-kosedyr. Under smykkedisplayene er gaveesker stablet i små bunker. Noen er sprukket i hjørnene. Noen har lokk som ikke helt passer. Likevel er de til salgs.
Jeg tar de to klistremerkearkene og en Palestina-nøkkelring med til kassen og betaler. Mannen bak disken legger dem i en plastpose som er dekorert med et teddybjørn-motiv og teksten “Miss you” trykket over hele seg.
Idet jeg skal gå, roper han meg tilbake.
Liker du parfyme?
Selvfølgelig liker jeg parfyme.
Han spør om jeg liker
Good Girlav Carolina Herrera. Jeg sier at jeg aldri har luktet den. Han tar fram en stor pumpe og sprayer direkte på meg flere ganger. Lyden er skarp. Duften setter seg i jakken, håret, huden.
To kvinner står i nærheten. Han sier noe til dem på arabisk og inviterer dem også til å lukte. De kommer nærmere. Vi står tett sammen og puster inn skyen av Good Girl.
Den er for søt for meg.
Så spør han om jeg liker
Lost Cherry av Tom Ford.
Ja, sier jeg.
Denne gangen sprayer han i luften. Han begynner å vise meg flaskene bak disken og forklarer størrelser og priser. Plutselig kjennes det vanskelig ut å forlate butikken uten en flaske Lost Cherry, så jeg velger 30 ml. Han fyller den lille grønne glassflasken, gir meg én siste spray på håndleddet, lukker den med et gullfarget lokk og pakker den i en ny plastpose. Denne gangen en mønstret pose, dekorert med svarte sløyfer og røde høyhælte sko.
På vei ut hører jeg ham spørre de to kvinnene om de noen gang har luktet
Lady Millionav Paco Rabanne.
– Gloriya Talebi
Gloriya Talebi (f. 1999) er en svensk-iransk tverrfaglig kunstner basert i Oslo. Hun har en bachelorgrad i kunstfotografi fra HDK-Valand og er for tiden masterstudent i billedkunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hennes praksis beveger seg på tvers av bilde, objekt og rom, og benytter fragmenter, hverdagsestetikk og populærkultur for å utforske spørsmål om identitet og tilhørighet. Ved å flytte, låne og reinterpretere bilder og objekter på tvers av ulike sosiale og estetiske kontekster, undersøker Talebi hvordan mening kan forskyves og transformeres.
